For å hjelpe pasienten er det nødvendig med et perspektivskifte fra å «bli kvitt smerten» til «hvordan leve best mulig med smerten». For pasienten innebærer dette perspektivskiftet en endring fra passiv mottaker av helsehjelp til aktiv deltaker i egen mestringsprosess. Det er også et skifte fra behandling med kortsiktig gevinst i form av smertelette til behandling som fungerer på lang sikt med bedre fungering og økt livskvalitet. Dette er «gullstandarden» i moderne smertebehandling.
«Helsepersonell kan hjelpe pasienter med langvarig smerte!»