Aktivitetsregulering – unngåelse vs. overytelse

Ved langvarige smertetilstander er det viktig å balansere sitt aktivitetsnivå i løpet av dagen. Mange unngår aktivitet og bevegelse av frykt for å forverre smerten, mens andre «kjører på» og presser seg til det ytterste på tross av smerter og utmattelse. Begge deler er like uhensiktsmessig og fører til forverring av smertene. Unngåelse av aktivitet fører ofte til passivitet og svekkelse av både fysisk, psykisk og sosial funksjon. 

Overytelse kan føre til total utmattelse som tar lang tid å restituere. Mange måler seg opp imot det de klarte å gjøre før smerten kom inn i bildet og forventer at de skal klare å yte det samme nå. Det blir derfor viktig å hjelpe pasienten ut fra det utgangspunktet de har. Noen må ha hjelp til å øke aktivitetsnivået mens andre må ha hjelp til å nedjustere aktivitetsnivået. 

Når en begynner å bevege og belaste en kropp som har vært inaktiv over tid, er det naturlig at smerten forverres. Mange tar dette som et tegn på behov for fortsatt hvile og avlastning. Fakta er at den beste behandlingen er å bevege seg så normalt som mulig. Dette vil på sikt kunne bedre smerte og funksjon. For å unngå uutholdelige smerter er det viktig med en GRADVIS TILVENNING til økt aktivitet, og trygging på at smerten ikke er farlig.