Mens medikamentell smertebehandling står sentralt i behandling av akutt smerte og lindrende behandling ved livets slutt, bør medikamentene ha en mer underordnet betydning ved behandling av langvarig smerte. De fleste vitenskapelige medikamentstudiene er utført på akutte smertetilstander eller i forsøk med kort oppfølgingstid. Mange tiltak kan synes virksomme umiddelbart, men viser seg ofte å tape effekt over tid. Tydeligst kommer dette frem ved langtidsbehandling med opioider (se under). Når slik behandling først er iverksatt, kan den være svært vanskelig å avslutte, selv når medikamentene ikke gir effektiv smertelindring.
Ved noen tilstander, f.eks. langvarig nevropatisk smerte, kan medikamenter noen ganger være effektivt, og ved andre tilstander et supplement til ikke-medikamentelle tiltak som er nevnt her. I mange tilfeller ser man imidlertid ingen gunstig effekt av medikamenter, mens bivirkninger er vanlig.
Det er viktig å understreke at langtidsbruk av opioider ikke er indisert ved ikke-kreftrelatert langvarig smerte. Regelmessig bruk av andre beroligende eller dempende medikamenter kan også redusere evnen til læring og endring som er nødvendig for endring av tanker og adferd.
For omtale av ulike medikamentgrupper viser vi til modul 3.