Wasner, G., Deuschl, G. Pains in Parkinson disease—many syndromes under one umbrella. Nat Rev Neurol 8, 284–294 (2012).
Dersom man har hatt smerter over lang tid, kan det oppstå en overfølsomhet i nervesystemet. Det vil si at nerver som ofte er aktive får flere og mer effektive koblinger til andre nerver.
Dette gjør at det skal mindre til for at vi opplever smerte, og at smertesignalene går raskere. Smertene blir kanskje mer utbredt og oppleves mer intense. Det betyr ikke at man har blitt dårligere til å tåle smerte, men at nervesystemet har fått en lavere terskel for hva som tolkes som smerter. Kroppen vår blir god til det den trener på, og slik er det også med smerter.
Endring i nervesystemet ved langvarig smerte kan skje på alle tre nivåer.
- Perifert:
Forsterkning av nocisepsjon. Økt følsomhet for smerte (hyperalgesi). Normale stimuli kan oppleves smertefulle (allodyni). - Ryggmargsnivå:
Endringer i bakhornene i ryggmargen som fører til mer intens trafikk av nociseptive signaler til hjernen. Smertene oppleves mer intense. Det skal mindre til før vi opplever smerter. Signaler fra området omkring det opprinnelig smertefulle området også oppleves smertefulle. - Hjernen:
Økt reaksjon i smertenettverket på normale stimuli. Klarer i mindre grad å velge ut hva hjernen skal rette oppmerksomhet mot («lytte til»). Lavere terskel for hvilke stimuli som tolkes som smerter.