Pasienter med langvarig smerte vil i løpet av behandlingsprosessen ha behov for ulike behandlingstiltak på ulike nivå i helsetjenesten. De aller fleste smertepasienter blir ivaretatt i primærhelsetjenesten gjennom fastlege, frisklivssentral, kommunal psykiatritjeneste og andre lavterskeltilbud i kommunen.
Et hovedprinsipp i samhandling mellom henvisende instans og spesialisthelsetjenesten bør være at henviser (oftest fastlege) er involvert under hele forløpet, og at man gjennom dette sikrer at fastlegen beholder sin rolle som koordinator for ivaretakelse av pasientens helsetilstand. Forskning har vist at samhandling mellom primærlege og spesialisthelsetjenesten kan gi bedre behandlingsresultat for pasienter med ulike lidelser. En god samhandling etter disse prinsipper forutsetter at både primær- og spesialisthelsetjenesten utvikler bedre kunnskap om smerte som fenomen og problem.
