Holdningen som helsepersonell møter pasienten med kan bidra til å svekke eller styrke pasientens forutsetninger for å være aktiv i egen mestringsprosess. Pasienten trenger å bli møtt på en god måte hvor man anerkjenner hens lidelse og samtidig formidler at mer utredning og inngrep er uhensiktsmessig. Helsepersonell må våge å si at vi faktisk ikke vet hva smerten kommer av eller at vi ikke kan gjøre pasienten smertefri. For mange pasienter blir smerten altoppslukende og styrer livet. Mye av det som ga innhold og mening i livet tidligere, blir «satt på vent» til en blir smertefri. Livet innskrenkes, smerten tar større og større plass, og smerten kan dermed også oppleves mer og mer intens.
Smerten er en subjektiv opplevelse, og det gir ikke mening å trekke opplevelsen i tvil. Pasientens tillit til behandleren står og faller på dette.