Myter om langvarig smerte

Har du som helsearbeider tenkt noen av disse tankene?

  • «Smerten er innbilt»
  • «Smerten din er ikke reell»
  • «Vi finner ingen forklaring på smerten, det må være psykisk»
  • «Smerten sitter kun i hodet»
  • «Pasienten kan umulig ha så vondt»

Hvordan tror du disse mytene kan påvirke ditt møte med pasienten?

Mytene kan bidra til stigmatisering.

Mange pasienter med langvarig smerte har hatt gjentatte negative opplevelser i møte med helsevesenet som gjør at skepsisen til å kunne få hjelp er stor. Dette kan bidra til at pasienten oppfatter at hen må «bevise» overfor helsepersonell at hen har smerte. Lite forståelse fra helsepersonell kan gjøre at pasienten opplever hjelpeløshet og håpløshet, noe som igjen kan ha negativ innvirkning på selvbilde og selvforståelse.

Helsevesenets og pasientens stadige søken etter  årsaksforklaring bidrar til å opprettholde usikkerhet om smerten. Dette kan forsinke avklaring og adekvat behandling. Pasienten kan bli passivisert med forventning om at helsevesenet skal finne årsaken og dermed kunne gi en behandling som gjør hen smertefri. Når usikkerhet om smerteplagene opprettholdes, blir pasienten mer engstelig og urolig. Det kan igjen bidra til å forsterke plagene og påvirker pasientens fysiske og psykiske helse og sosial fungering.

Myter
AdobeStock

For å kunne hjelpe pasienten i prosessen med å finne ut av hvordan leve best mulig med smerteplagene, er det derfor viktig at helsepersonell har riktig kunnskap om smerte og kan skape tillit i møte med pasienten. Mer om møtet med pasienten i modul 6.

  • Hva innebærer stigmatisering av person med langvarig smerte?
  • Hva kan mytene om smerte føre til?
  • Hvorfor består mytene om langvarig smerte til tross for økt kunnskap både blant helsepersonell og generelt i befolkningen?
  • Hvordan snakker dere om pasienten når pasienten ikke er tilstede, f.eks. i rapportsituasjon? På hvilken måte kan dette bidra til å opprettholde stigmatisering?